monikaedv said:
glad you liked the album Monika and many thanx for your suggestion, I will check for it!
Atrox first reviews
- Thread starter Michele/Xyphias
- Start date
glad you liked the album Monika and many thanx for your suggestion, I will check for it!
In a single review of the January/February 2004-issue of the German metal magazine Heavy, oder was!? "Orgasm" got 8 out of 12 points (=good). Considering that the reviewer started off by stating that Atrox are a band you either hate or love, his rating looks like some sort of compromise. If I remember correctly (I didn´t buy the magazine), he also wrote something about "arabische und indianische Einflüsse". He probably read somewhere that Monika´s vocals are also influenced by Arabian and Indian singers, but then he got the wrong translation of the word Indian, because "indianisch" means American Indian, whereas the correct translation would have been "indisch" (=from India). Apart from that, I don´t think there are any apparent Arabian and Indian influences on "Orgasm" - please correct me if I´m wrong, Monika! However, all in all it was a positive review.
www.neroopaco.it
ATROX
"Orgasm" (Code666)
La proposta degli Atrox mi perviene senza note biografiche e presentazioni varie e a vedere dalla cover, monicker e title debbo dire che questa release ha favorevolmente spiazzato le mie aspettative. Edito dalla nostrana Code666 "Orgasm" è un 9 tracks di grande effetto diciamo in stile prog/gothic metal ma sarebbe molto limitativo perche gli elementi forniti da questo album ci fanno pensare certamente ad un prodotto molto completo e abbastanza vario seppur legato per eccezione allo straordinario lavoro vocale e corale della sopraffine singer che si ritrova a stilare le vocals in ambientazioni atmosferiche e potenti, un connubio non indifferente tra l'hard sound e i melodic riffs e dove il resto della band dimostra di essere un combo che sa il fatto suo, brillanti sono infatti le esecuzioni e la produzione che trova dei momenti sublimi ed originali in escursioni prog/jazz/fusion. Sinceramente trovo questo lavoro degli Atrox sopra la media perche' piu votato alla potenza, le guitars infatti non finiscono mai di ruggire anche attorno a situazioni atmosferiche e melodiche e la grande virtu' di questo "Orgasm" è la sua forte vocazione al progressive con female vocals (qualche linea vocale affidata ad un singer). Una straordinaria band che possiede gli strumenti per poter fare bene nella scena internazionale, certamente consigliato agli estimatori di queste sonorità.
ATROX
"Orgasm" (Code666)
La proposta degli Atrox mi perviene senza note biografiche e presentazioni varie e a vedere dalla cover, monicker e title debbo dire che questa release ha favorevolmente spiazzato le mie aspettative. Edito dalla nostrana Code666 "Orgasm" è un 9 tracks di grande effetto diciamo in stile prog/gothic metal ma sarebbe molto limitativo perche gli elementi forniti da questo album ci fanno pensare certamente ad un prodotto molto completo e abbastanza vario seppur legato per eccezione allo straordinario lavoro vocale e corale della sopraffine singer che si ritrova a stilare le vocals in ambientazioni atmosferiche e potenti, un connubio non indifferente tra l'hard sound e i melodic riffs e dove il resto della band dimostra di essere un combo che sa il fatto suo, brillanti sono infatti le esecuzioni e la produzione che trova dei momenti sublimi ed originali in escursioni prog/jazz/fusion. Sinceramente trovo questo lavoro degli Atrox sopra la media perche' piu votato alla potenza, le guitars infatti non finiscono mai di ruggire anche attorno a situazioni atmosferiche e melodiche e la grande virtu' di questo "Orgasm" è la sua forte vocazione al progressive con female vocals (qualche linea vocale affidata ad un singer). Una straordinaria band che possiede gli strumenti per poter fare bene nella scena internazionale, certamente consigliato agli estimatori di queste sonorità.
www.xtreemmusic.com
Long time ago I heard something from this norwegian band...at that time ATROX were more of death/doom metal band with certain, yet limited progressive music influences. In fact from the original line-up, there is no one left. Now, after some releases that have passed unnoticed, they return in this year 2003 with ?Orgasm? and I can assure you that what you knew about ATROX form back then it is nothing now. They now have a female lead vocalist. And that can be one of their strong points, as she experiments with her voice in an incredible way. At times she sounds like Anneke from The Gathering, others she even sounds like Kate Bush, but this wont be the same if it was not for what the music sounds, very heavy and obscure. Yes, ATROX is doing something different form so many other bands, they have decided to go heavier and at the same time going for a more progressive approach?they have also not forget their death/doom roots, although being honest those parts sound more like power/thrash, but without sounding too melodic or wanting to show off as musicians, ?Orgasm? really sounds different and fresh in an scene filled with so many bands without identity. What will make this band attractive is that they will appeal to a wide variety of fans, not only metal fans. There are some parts that sound totally influenced by Rush and then a really heavy part goes in and form there to a more Voivod-ish sound, and the sounding like Meshuggah?but everything done in such way that sounds natural. Even if some songs sound like ballads, they are obscure and full of details. Yes, they are also a bit psychodelic, but without getting to a point that you get lost, all the music got a sense. I never thought that a band like this will take my attention the way they did, but the magnificent music done here, there is nothing more but to pay tribute. Songs like the great ?Second Hand? have been in my mind like marked with blue fire. Excellent release.
Long time ago I heard something from this norwegian band...at that time ATROX were more of death/doom metal band with certain, yet limited progressive music influences. In fact from the original line-up, there is no one left. Now, after some releases that have passed unnoticed, they return in this year 2003 with ?Orgasm? and I can assure you that what you knew about ATROX form back then it is nothing now. They now have a female lead vocalist. And that can be one of their strong points, as she experiments with her voice in an incredible way. At times she sounds like Anneke from The Gathering, others she even sounds like Kate Bush, but this wont be the same if it was not for what the music sounds, very heavy and obscure. Yes, ATROX is doing something different form so many other bands, they have decided to go heavier and at the same time going for a more progressive approach?they have also not forget their death/doom roots, although being honest those parts sound more like power/thrash, but without sounding too melodic or wanting to show off as musicians, ?Orgasm? really sounds different and fresh in an scene filled with so many bands without identity. What will make this band attractive is that they will appeal to a wide variety of fans, not only metal fans. There are some parts that sound totally influenced by Rush and then a really heavy part goes in and form there to a more Voivod-ish sound, and the sounding like Meshuggah?but everything done in such way that sounds natural. Even if some songs sound like ballads, they are obscure and full of details. Yes, they are also a bit psychodelic, but without getting to a point that you get lost, all the music got a sense. I never thought that a band like this will take my attention the way they did, but the magnificent music done here, there is nothing more but to pay tribute. Songs like the great ?Second Hand? have been in my mind like marked with blue fire. Excellent release.
efj
Schizo Freak
Atrox - Orgasm - Score 90/100 at metalfan.nl
http://www.metalfan.nl/reviews.php?op=showcontent&id=902
http://www.metalfan.nl/reviews.php?op=showcontent&id=902
efj
Schizo Freak
Atrox - Orgasm score 4/5 at progpower.de
Review can be found at: http://www.progpower.de/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=601
Review can be found at: http://www.progpower.de/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=601
monikaedv
Leverposteiguten
http://www.metal-observer.com/gb/reviews/rev3705.html
5,5/10
Norwegian band ATROX had already been founded in 1988 under the moniker of SUFFOCATION. At first the band still played Death Metal, as could be heard on the first demo "Silence The Echoes" (1997) and the debut album "Mesmerized" (1997). The two following CDs from 1999 and 2001 on Season Of Mist featured more Gothic Metal, influenced by THE GATHERING.
Singer Monika might still be known from THE THIRD AND THE MORTAL and here can full live out her perverse musical likings, because the current epos contains progressive schizophrenic Metal, which eats away the nerves of the reviewer. Everything might sound technically profound, but the most important thing still remains a red line, which identifies a song as one. And that is what I am missing here completely. Some passages can enthuse, yes even grip, but then we get some hysteric part and the whole atmosphere is gone again.
ATROX go a lot too far with their avantgardism. I have listened to this CD several times and can't find any access - a pity as I normally like those weird sounds - but not THAT weird! (Online December 28, 2003)
5,5/10
Norwegian band ATROX had already been founded in 1988 under the moniker of SUFFOCATION. At first the band still played Death Metal, as could be heard on the first demo "Silence The Echoes" (1997) and the debut album "Mesmerized" (1997). The two following CDs from 1999 and 2001 on Season Of Mist featured more Gothic Metal, influenced by THE GATHERING.
Singer Monika might still be known from THE THIRD AND THE MORTAL and here can full live out her perverse musical likings, because the current epos contains progressive schizophrenic Metal, which eats away the nerves of the reviewer. Everything might sound technically profound, but the most important thing still remains a red line, which identifies a song as one. And that is what I am missing here completely. Some passages can enthuse, yes even grip, but then we get some hysteric part and the whole atmosphere is gone again.
ATROX go a lot too far with their avantgardism. I have listened to this CD several times and can't find any access - a pity as I normally like those weird sounds - but not THAT weird! (Online December 28, 2003)
monikaedv
Leverposteiguten
http://xoomer.virgilio.it/francesco.matejka/reviews atrox1.htm*
The madness is back, another album is procreated this time to disturb and keep under pressure the listener. The previous Atrox album is surely a masterpiece of avantgarde psychedelic metal and will always remain as something difficult to be repeated. Orgasm is different but in some way is surprising as this band have always showed to be, they prefer to never stagnate, trying to propose their hallucinated vision in different ways. This time guitars strongly take the field with a massive presence, they have a rhythmic prevalence and the visionary, shading riffs are more on the background. This album is made by contrast between those technical death metal riffs and the more emotive music played in the previous chapter. The main female singer is as usual superbly personal and original, after the first time I heard it now I can appreciate all the different sides of his evocative or absurd angles. The hysterical moment of the past discography is a bit moderated by a more compact songwriting and also the vocals have less extreme parts, that in the past where sometime a bit exaggerated so to not permit an harmonic listening, but always in the surprising and fresh way of playing thats a trademark for this particular band. For all those who are looking for something different but for nothing compatible with the mainstream metal normality I can warmly suggest to give a chance to this so original kind of music played by Atrox. The artwork is as usual a spectacular thing, personally done by the singer with a strong ironic imagination, a chaos of distorted images and personalities representing one of the sure features of this band.*
*
Ild Vote 5,5/6****
The madness is back, another album is procreated this time to disturb and keep under pressure the listener. The previous Atrox album is surely a masterpiece of avantgarde psychedelic metal and will always remain as something difficult to be repeated. Orgasm is different but in some way is surprising as this band have always showed to be, they prefer to never stagnate, trying to propose their hallucinated vision in different ways. This time guitars strongly take the field with a massive presence, they have a rhythmic prevalence and the visionary, shading riffs are more on the background. This album is made by contrast between those technical death metal riffs and the more emotive music played in the previous chapter. The main female singer is as usual superbly personal and original, after the first time I heard it now I can appreciate all the different sides of his evocative or absurd angles. The hysterical moment of the past discography is a bit moderated by a more compact songwriting and also the vocals have less extreme parts, that in the past where sometime a bit exaggerated so to not permit an harmonic listening, but always in the surprising and fresh way of playing thats a trademark for this particular band. For all those who are looking for something different but for nothing compatible with the mainstream metal normality I can warmly suggest to give a chance to this so original kind of music played by Atrox. The artwork is as usual a spectacular thing, personally done by the singer with a strong ironic imagination, a chaos of distorted images and personalities representing one of the sure features of this band.*
*
Ild Vote 5,5/6****
http://www.babylonmagazine.net
ATROX
"Orgasm"
(Code666/Audioglobe)
Si può essere una delle entità più trasversali e intriganti del pianeta metal e nel contempo essere quasi completamente sconosciuti ai più? Possibile, se ci si chiama Atrox. I norvegesi arrivano al quarto disco e per la terza volta consecutiva è un centro pieno. Ormai la loro personalissima miscela di heavy gothic, prog, devianze pop (che detti a parole sembrano buttati lì a casaccio, ma raggiungono miracolosamente un loro equilibrio) ha raggiunto livelli di perfezione assoluti. La splendida (per interpretazione e modulazione) voce di Monika Edvardsen ci guida passo dopo passo attraverso questi 51 minuti, totalmente inclassificabili ma incredibilmente coinvolgenti e appaganti. Rispetto ai precedenti platter sono maggiormenti presenti riffoni stoppati alla Meshuggah e, dettaglio non indifferente,una minore durata delle canzoni, più coese, che dona una fluidità sbalorditiva all'ascolto. In particolare da infarto la triade centrale "Earthquake", "Burning Bridges" e "This Vigil", dotate di arpeggi melodici da pelle d'oca. Come se non bastasse la qualità della musica, copertina e booklet sono curati al dettaglio con disegni della cantante di mostriciattoli e freaks vari con uno stile che ricorda molto i dipinti di Bosch e dei pittori fiamminghi. Artisti a tutto tondo, insomma. Un grande colpo per l'etichetta nostrana Code666. Un disco da avere assolutamente!
Website: www.atrox-web.com
Voto: 8 (Andrea Nitto)
ATROX
"Orgasm"
(Code666/Audioglobe)
Si può essere una delle entità più trasversali e intriganti del pianeta metal e nel contempo essere quasi completamente sconosciuti ai più? Possibile, se ci si chiama Atrox. I norvegesi arrivano al quarto disco e per la terza volta consecutiva è un centro pieno. Ormai la loro personalissima miscela di heavy gothic, prog, devianze pop (che detti a parole sembrano buttati lì a casaccio, ma raggiungono miracolosamente un loro equilibrio) ha raggiunto livelli di perfezione assoluti. La splendida (per interpretazione e modulazione) voce di Monika Edvardsen ci guida passo dopo passo attraverso questi 51 minuti, totalmente inclassificabili ma incredibilmente coinvolgenti e appaganti. Rispetto ai precedenti platter sono maggiormenti presenti riffoni stoppati alla Meshuggah e, dettaglio non indifferente,una minore durata delle canzoni, più coese, che dona una fluidità sbalorditiva all'ascolto. In particolare da infarto la triade centrale "Earthquake", "Burning Bridges" e "This Vigil", dotate di arpeggi melodici da pelle d'oca. Come se non bastasse la qualità della musica, copertina e booklet sono curati al dettaglio con disegni della cantante di mostriciattoli e freaks vari con uno stile che ricorda molto i dipinti di Bosch e dei pittori fiamminghi. Artisti a tutto tondo, insomma. Un grande colpo per l'etichetta nostrana Code666. Un disco da avere assolutamente!
Website: www.atrox-web.com
Voto: 8 (Andrea Nitto)
efj
Schizo Freak
www.tartareandesire.com
Atrox - "Orgasm", Code666, 2003
Having not heard any previous releases from this strange band, I have no point of comparison for their perculiar, original style. This is an odd style of metal which the band themselves have dubbed 'Schizo', and upon listening it's easy to hear why. The first song, "Methods Of Survival", bursts into the speakers with some heavy drumming, rhythmic chuggy riffage, and the confident, unique voice of female vocalist Monika. The song is a powerful one, with a myriad of subtle effects, strong riffs and chug, and very catchy vocal lines. It contains some truly infectious riffs, with real groove, a quality that stands up for most of the album. The album gets weirder. The next song "Flesh Fly" has some truly demented riffs and vocals, with the added appearance of some much weaker male vocals. The song has a circus gone wrong feel to it, with Monika hitting some crazy high range notes and the guitars spinning out some carnival-inspired melodies. "Heartquake" is a mid-paced song that takes it quieter than the previous songs, relying on Monika's inventive vocals, that sound like Mike Patton in Bungle mode but with greater range. Of note are her high screeches, which are both interesting and disturbing. Overall, her vocal performance is not only one of the main draws, but possible draw backs, of not only the album but the band itself. Her singing is all over this album and always in the forefront, and her voice covers a wide range of sounds. It goes from intimate, to operatic, to schizophrenic, all in the same song, and could be off-putting to the casual listener. I however commend her for her willingness to experiment with her voice, something I feel I've not seen enough of with female vocalists in general. It is because of this however, that the band and album are an acquired taste, but I'm sure that you will be able to find just enough demented guitar melodies, rhythmic chug, inventive vocal lines and atmospheric shifts to satiate your musical desires. Heh, cheesy. Just be prepared for a weird ride, the earlier songs are the easiest to swallow, and it gets stranger as it progresses. As memorable as it is experimental, recommended whole-heartedly.
Tim Blake
Score 9/10
Atrox - "Orgasm", Code666, 2003
Having not heard any previous releases from this strange band, I have no point of comparison for their perculiar, original style. This is an odd style of metal which the band themselves have dubbed 'Schizo', and upon listening it's easy to hear why. The first song, "Methods Of Survival", bursts into the speakers with some heavy drumming, rhythmic chuggy riffage, and the confident, unique voice of female vocalist Monika. The song is a powerful one, with a myriad of subtle effects, strong riffs and chug, and very catchy vocal lines. It contains some truly infectious riffs, with real groove, a quality that stands up for most of the album. The album gets weirder. The next song "Flesh Fly" has some truly demented riffs and vocals, with the added appearance of some much weaker male vocals. The song has a circus gone wrong feel to it, with Monika hitting some crazy high range notes and the guitars spinning out some carnival-inspired melodies. "Heartquake" is a mid-paced song that takes it quieter than the previous songs, relying on Monika's inventive vocals, that sound like Mike Patton in Bungle mode but with greater range. Of note are her high screeches, which are both interesting and disturbing. Overall, her vocal performance is not only one of the main draws, but possible draw backs, of not only the album but the band itself. Her singing is all over this album and always in the forefront, and her voice covers a wide range of sounds. It goes from intimate, to operatic, to schizophrenic, all in the same song, and could be off-putting to the casual listener. I however commend her for her willingness to experiment with her voice, something I feel I've not seen enough of with female vocalists in general. It is because of this however, that the band and album are an acquired taste, but I'm sure that you will be able to find just enough demented guitar melodies, rhythmic chug, inventive vocal lines and atmospheric shifts to satiate your musical desires. Heh, cheesy. Just be prepared for a weird ride, the earlier songs are the easiest to swallow, and it gets stranger as it progresses. As memorable as it is experimental, recommended whole-heartedly.
Tim Blake
Score 9/10
efj
Schizo Freak
http://www.clonemetal.dk/index.html
Atrox - Orgasm
Norske Atrox startede ud som et udmærket, men ret uoriginalt doom metal band på deres debut Mesmerized fra 1997, og fik i starten mest omtale pga. det faktum, at bandets forsanger Monika Edvardsen er søster til Ann-Mari Edvardsen, den på det tidspunkt lidt mere kendte forsanger i fantastiske The 3rd and The Mortal. Allerede på det efterfølgende album Contentum fra 1999 foretog Atrox dog et kvantespring hen imod et meget mere avantgardistisk, søgende og selvstændigt udtryk end på debuten; en udvikling der fortsattes på det indtil nu sidste Atrox album i rækken, Terrestrials fra 2001.
Nu er disse musikalske kaospiloter så tilbage med et nyt værk, Orgasm, der på åbningsnummeret Methods of Survival fremturer med et fængende dræber-groove, der umiddelbart får mig til at mindes de Hollandske doomsters i Orphanage. Det seje groove fortsættes ufortrødent på den efterfølgende Flesh City, der dog også indeholder nogle dejligt jazzede passager og som med held introducerer en mandevokal som modvægt til Monikas sangstemme. På Heartquake er stemningen mere atmosfærisk og afdæmpet, hvilket giver Monika lejlighed til at fremvise en mere intim og knapt så teatralsk side af sine vokale evner; hér minder hun mere om storesøster Ann-Maris præstation på det smukke The 3rd and The Mortal album In This Room.
Herefter går det slag i salg med en særskøn blanding af vold-groove, eksperimentation og generel musikalsk demens, og alle disse tråde samles i den afsluttende Pre-Sense, som ikke just skal have ros for sin kompositoriske stringens, men som dog i løbet af 8 minutter når at introducere så godt som alle de forskellige elementer, Atrox har til rådighed i deres arsenal af musikalsk pyroteknik.
Monika har udviklet sig behageligt langt væk fra den traditionelle englevokal man kender fra bands som Tristania, Theatre of Tragedy og Within Temptation og hen imod en langt mere udfordrende og eksperimenterende tilgangsvinkel; jo hun kan også synge smukt som hendes kollegaer i de omtalte bands, men ligeså ofte kaster hun sig ud en stemmeføring der har mere tilfælles med Kate Bush eller Diamanda Galás, når disse er mest vokalt udfordrende.
Albummets surrealistiske og detaljerede artwork er i øvrig malet af Monika selv, og ligner en fantasi-dæmonisk blanding af den stil man kender fra Dave Patchetts covers til bl.a. Cathedrals albums og så gamle middelalder-mestre som Hieronymus Bosch eller Pieter Brueghel den Ældre.
Jo, fru Edvardsen er i sandhed en multifacetteret kunstner
Atrox kalder i deres promo-materiale selv i deres musik for progressive schizo metal, og selvom dette i så fald må være verdens mest eksklusive genre, er betegnelsen faktisk ikke helt dårlig til beskrivelse af Atroxs særprægede lydbillede, og Atrox nævner da også selv så forskellige bands som Cynic, Meshuggah, og Black Sabbath iblandt deres musikalske inspirationskilder.
Atrox har ikke skabt et udødeligt mesterværk med Orgasm; dertil er bandet stadig for famlende på især det kompositoriske plan, men alene det faktum at Atrox har både de musikalske evner og lysten til at eksperimentere med metalgenrens virkemidler skal applauderes. Har man mod på et anderledes og alligevel umiddelbart fængende progressivt metal-album, kan Orgasm meget vel være lige den musikalske udløsning netop du har gået og ventet på! byrial
Atrox - Orgasm
Norske Atrox startede ud som et udmærket, men ret uoriginalt doom metal band på deres debut Mesmerized fra 1997, og fik i starten mest omtale pga. det faktum, at bandets forsanger Monika Edvardsen er søster til Ann-Mari Edvardsen, den på det tidspunkt lidt mere kendte forsanger i fantastiske The 3rd and The Mortal. Allerede på det efterfølgende album Contentum fra 1999 foretog Atrox dog et kvantespring hen imod et meget mere avantgardistisk, søgende og selvstændigt udtryk end på debuten; en udvikling der fortsattes på det indtil nu sidste Atrox album i rækken, Terrestrials fra 2001.
Nu er disse musikalske kaospiloter så tilbage med et nyt værk, Orgasm, der på åbningsnummeret Methods of Survival fremturer med et fængende dræber-groove, der umiddelbart får mig til at mindes de Hollandske doomsters i Orphanage. Det seje groove fortsættes ufortrødent på den efterfølgende Flesh City, der dog også indeholder nogle dejligt jazzede passager og som med held introducerer en mandevokal som modvægt til Monikas sangstemme. På Heartquake er stemningen mere atmosfærisk og afdæmpet, hvilket giver Monika lejlighed til at fremvise en mere intim og knapt så teatralsk side af sine vokale evner; hér minder hun mere om storesøster Ann-Maris præstation på det smukke The 3rd and The Mortal album In This Room.
Herefter går det slag i salg med en særskøn blanding af vold-groove, eksperimentation og generel musikalsk demens, og alle disse tråde samles i den afsluttende Pre-Sense, som ikke just skal have ros for sin kompositoriske stringens, men som dog i løbet af 8 minutter når at introducere så godt som alle de forskellige elementer, Atrox har til rådighed i deres arsenal af musikalsk pyroteknik.
Monika har udviklet sig behageligt langt væk fra den traditionelle englevokal man kender fra bands som Tristania, Theatre of Tragedy og Within Temptation og hen imod en langt mere udfordrende og eksperimenterende tilgangsvinkel; jo hun kan også synge smukt som hendes kollegaer i de omtalte bands, men ligeså ofte kaster hun sig ud en stemmeføring der har mere tilfælles med Kate Bush eller Diamanda Galás, når disse er mest vokalt udfordrende.
Albummets surrealistiske og detaljerede artwork er i øvrig malet af Monika selv, og ligner en fantasi-dæmonisk blanding af den stil man kender fra Dave Patchetts covers til bl.a. Cathedrals albums og så gamle middelalder-mestre som Hieronymus Bosch eller Pieter Brueghel den Ældre.
Jo, fru Edvardsen er i sandhed en multifacetteret kunstner
Atrox kalder i deres promo-materiale selv i deres musik for progressive schizo metal, og selvom dette i så fald må være verdens mest eksklusive genre, er betegnelsen faktisk ikke helt dårlig til beskrivelse af Atroxs særprægede lydbillede, og Atrox nævner da også selv så forskellige bands som Cynic, Meshuggah, og Black Sabbath iblandt deres musikalske inspirationskilder.
Atrox har ikke skabt et udødeligt mesterværk med Orgasm; dertil er bandet stadig for famlende på især det kompositoriske plan, men alene det faktum at Atrox har både de musikalske evner og lysten til at eksperimentere med metalgenrens virkemidler skal applauderes. Har man mod på et anderledes og alligevel umiddelbart fængende progressivt metal-album, kan Orgasm meget vel være lige den musikalske udløsning netop du har gået og ventet på! byrial
efj
Schizo Freak
efj
Schizo Freak
www.musiq.no
Atrox- Orgasm
Et stilfullt spill for gothgalleriet, med en litt annerledes slagplan.
Av Ingebjørg Sæbøe
I høst kom det nok et tilskudd på progmetallhimmelen. Nærmere bestemt, Orgasm ble sluppet på senhøsten, og med den kunne Trondheimsbaserte Atrox nok en gang bevise at å følge egne spor av utrendy sjonglering kan høres overmåte kult ut.
Denne gjengen har høstet gode kritikker for stort sett alt de har tatt i. Fra å følge doom og death-linjen med det opprinnelige navnet Suffocation, har bandet blant annet gjennomgått en fullstendig utskiftning av medlemmer. Musikalske utskiftninger er også normen, Atrox har de senere årene lagt seg på den progressive hylla, med melodiøs avantgarde-type metall.
Den poserende kvinnevokalen, her i skikkelsen til Monika Edvartsen, er henrivende, og kler sammenhengen, eller rettere sagt, utgjør sammenhengen. Faktisk til de grader at jeg er lite interessert i å sammenligne henne med andre kvinnelige vokaler, vokaler som virker temmelig hjelpeløse i forhold.
Dette er en teatralsk lek med stiler som befinner seg i et landskap ikke altfor langt unna Madder, The Gathering og muligens Mr. Bungle. De få, men underholdende psykedeliske innretningene kan også minne om nyere Residents.
Dette er eksperimentelt og dyktig utført, men å selvtitulere musikken schizometall er muligens å overkarikere en smule. Uansett hvor mye man foredrar om tvangstrøyer. Men konklusjonen visner ikke hen: Dette er glimrende!
5/6
Atrox- Orgasm
Et stilfullt spill for gothgalleriet, med en litt annerledes slagplan.
Av Ingebjørg Sæbøe
I høst kom det nok et tilskudd på progmetallhimmelen. Nærmere bestemt, Orgasm ble sluppet på senhøsten, og med den kunne Trondheimsbaserte Atrox nok en gang bevise at å følge egne spor av utrendy sjonglering kan høres overmåte kult ut.
Denne gjengen har høstet gode kritikker for stort sett alt de har tatt i. Fra å følge doom og death-linjen med det opprinnelige navnet Suffocation, har bandet blant annet gjennomgått en fullstendig utskiftning av medlemmer. Musikalske utskiftninger er også normen, Atrox har de senere årene lagt seg på den progressive hylla, med melodiøs avantgarde-type metall.
Den poserende kvinnevokalen, her i skikkelsen til Monika Edvartsen, er henrivende, og kler sammenhengen, eller rettere sagt, utgjør sammenhengen. Faktisk til de grader at jeg er lite interessert i å sammenligne henne med andre kvinnelige vokaler, vokaler som virker temmelig hjelpeløse i forhold.
Dette er en teatralsk lek med stiler som befinner seg i et landskap ikke altfor langt unna Madder, The Gathering og muligens Mr. Bungle. De få, men underholdende psykedeliske innretningene kan også minne om nyere Residents.
Dette er eksperimentelt og dyktig utført, men å selvtitulere musikken schizometall er muligens å overkarikere en smule. Uansett hvor mye man foredrar om tvangstrøyer. Men konklusjonen visner ikke hen: Dette er glimrende!
5/6
efj
Schizo Freak
http://strefa.rockmetal.art.pl/
</B></B>Atrox - orgasm
Ciekawe jak często Monika Edvardsen odwiedza gabinet psychiatryczny
Ci, którzy mieli okazję zetknąć się z jej głosem, wiedzą, że ta pani nie należy do grona grzecznych i normalnych osóbek. Oczywiście, zarówno w Atroxie jaki w Tactile Gemma to zapewne wyłącznie kreacja artystyczna, jednak dysponując takimi możliwościami łatwo zatracić poczucie rzeczywistości, jeszcze łatwiej sprawić, by słuchacz miał problem w oddzieleniem fikcji od codzienności.
Bardzo sugestywna nazwa płyty niemal od razu ukierunkowuje na określone doznania Sęk w tym, że trzeba się trochę natrudzić, by osiągnąć tytułowy orgazm, bardzo ważna w tym przypadku jest cierpliwa, może dla wielu zbyt żmudna gra wstępna. Muzyka proponowana przez Atrox do łatwej w odbiorze nigdy nie należała i tak jest też tym razem. Sama stylistyczna klasyfikacja stanowi niemałe wyzwanie dla szanownych zoili - wyrafinowane kombinacje słowne i tak wydają się kłębkiem bzdur przy bezpośrednim kontakcie z dźwiękiem. Norwedzy nie znają zahamowań, bez skrupułów łamią wszelkie barierki, z perfidną rozkoszą przekraczają normy przyzwoitości. "Orgasm" to efektowna krzyżówka metalowych brzmień (gitary) z jazzowymi wątkami i elektronicznymi wcięciami. Kombinacja znana z poprzednich dziełek, znana także z twórczości The 3rd And the Mortal (momentami można odnieść wrażenie, że Atrox to metalowa wersja tego zespołu). Oczywiście, wiedząc o zaburzeniach psychicznych Moniki Edvardsen, łatwo można przewidzieć, że zarówno jej głos (szeroki wachlarz umiejętności - potrafi ona zamienić się w niezrównoważoną dziewczynkę jak i w zmysłową, niewyżytą nimfomankę jak i muzyka naszpikowane są psychopatycznym wariactwem. Trudno o lepsze podsumowane - Atrox balansuje na krawędzi twórczego obłędu, raz po raz wpada w schizofreniczny szał, penetruje najbardziej wypaczone zakamarki psychiki.
"Orgasm" to kwintesencja dźwiękowej awangardy, drwina z ustalonych konwencji i wszech obecnego prostactwa. Płyta zdecydowanie nie wchodzi po pierwszym przesłuchaniu, warto jednak się przełamać i zdecydować się na kolejne seanse zapoznawcze. Oziębłość jest tylko grą pozorów. Na cierpliwych czeka upojna eksplozja.
8 / 10
Małgorzata Gołębiewska
</B></B>Atrox - orgasm
Ciekawe jak często Monika Edvardsen odwiedza gabinet psychiatryczny
Ci, którzy mieli okazję zetknąć się z jej głosem, wiedzą, że ta pani nie należy do grona grzecznych i normalnych osóbek. Oczywiście, zarówno w Atroxie jaki w Tactile Gemma to zapewne wyłącznie kreacja artystyczna, jednak dysponując takimi możliwościami łatwo zatracić poczucie rzeczywistości, jeszcze łatwiej sprawić, by słuchacz miał problem w oddzieleniem fikcji od codzienności.Bardzo sugestywna nazwa płyty niemal od razu ukierunkowuje na określone doznania
Sęk w tym, że trzeba się trochę natrudzić, by osiągnąć tytułowy orgazm, bardzo ważna w tym przypadku jest cierpliwa, może dla wielu zbyt żmudna gra wstępna. Muzyka proponowana przez Atrox do łatwej w odbiorze nigdy nie należała i tak jest też tym razem. Sama stylistyczna klasyfikacja stanowi niemałe wyzwanie dla szanownych zoili - wyrafinowane kombinacje słowne i tak wydają się kłębkiem bzdur przy bezpośrednim kontakcie z dźwiękiem. Norwedzy nie znają zahamowań, bez skrupułów łamią wszelkie barierki, z perfidną rozkoszą przekraczają normy przyzwoitości. "Orgasm" to efektowna krzyżówka metalowych brzmień (gitary) z jazzowymi wątkami i elektronicznymi wcięciami. Kombinacja znana z poprzednich dziełek, znana także z twórczości The 3rd And the Mortal (momentami można odnieść wrażenie, że Atrox to metalowa wersja tego zespołu). Oczywiście, wiedząc o zaburzeniach psychicznych Moniki Edvardsen, łatwo można przewidzieć, że zarówno jej głos (szeroki wachlarz umiejętności - potrafi ona zamienić się w niezrównoważoną dziewczynkę jak i w zmysłową, niewyżytą nimfomankę jak i muzyka naszpikowane są psychopatycznym wariactwem. Trudno o lepsze podsumowane - Atrox balansuje na krawędzi twórczego obłędu, raz po raz wpada w schizofreniczny szał, penetruje najbardziej wypaczone zakamarki psychiki."Orgasm" to kwintesencja dźwiękowej awangardy, drwina z ustalonych konwencji i wszech obecnego prostactwa. Płyta zdecydowanie nie wchodzi po pierwszym przesłuchaniu, warto jednak się przełamać i zdecydować się na kolejne seanse zapoznawcze. Oziębłość jest tylko grą pozorów. Na cierpliwych czeka upojna eksplozja.
8 / 10
Małgorzata Gołębiewska
efj
Schizo Freak
www.metica.se
Atrox - Orgasm
Det första som möter mig är ett av 2003 års snyggaste och roligaste skivomslag, målat av sångerskan Monika Edvardsen. Ett besök på hennes webbsida visar för övrigt att hon är en skicklig konstnärinna och mångsysslare.
Innan Monika börjat sjunga på inledande 'Methods of Survival' har jag nästan hunnit avfärda Atrox som en ren Meshuggah-ripoff. Lyckligtvis får de metalliskt hackande riffen snart sällskap av Edvardsens stämma, och när dryga sju minuter passerad är jag förvirrad.
Det är första gången jag lyssnar på detta norska band som hållit igång i 15 år, och de är synnerligen svåra att få grepp om.
Monika Edvardsen sitter inne med en spännande stämma. Flera gånger är den enligt mig helt olyssningsbar då hon med gälla, häxliknande skrik stjäl all uppmärksamhet. Andra gånger är hennes röst mjuk och vän, men oftast placerar den sig någonstans mellan dessa ytterligheter. Ständigt står den dock i förgrunden och har en tendens att skära genom märg och ben. På gott och ont. Musiken som ackompanjerar är inte heller den fri från komplikationer, snarare tvärtom.
Långa låtar som efter mången genomlyssning fortfarande inte riktigt har fastnat. Jazziga partier, som känns som kluriga skogspromenader, och långa, episka passager som avbryts av de där Meshuggah-riffen jag tidigare var inne på.
Att Monika har sällskap av ett gäng skickliga musiker som troligtvis tagit en eller annan lektion i musikteori tvivlar jag knappast på. Många gånger tycker jag tyvärr att bandet kör fast i sin egen komplexitet, och det tillsammans med de emellanåt ganska jobbiga röstmässiga inslagen, drar ned betyget. Samtidigt är det något i mitt huvud som säger att jag ska fortsätta lyssna på denna skiva för att en dag bli rikligt belönad.
'Orgasm' är onekligen en skiva som borde lyssnas på av många. Däribland fans av Meshuggah, Nightwish, Opeth, Mr.Bungle, Anathema och Maynard James Keenans samlade verk. Men kreti och pleti lär knappast förstå sig på den, då den både kräver lång inlyssningstid samt rätt sinnesstämning för att fungera riktigt bra.
Jag är kluven.
Låttips: 'Burning Bridges' och 'Pre-Sense'.
Övriga tips: Monika Edvardsens webbsajt: http://mmmonika.g2gm.com
Score: 7/10
Författare: Jesper Hasselström
Atrox - Orgasm
Det första som möter mig är ett av 2003 års snyggaste och roligaste skivomslag, målat av sångerskan Monika Edvardsen. Ett besök på hennes webbsida visar för övrigt att hon är en skicklig konstnärinna och mångsysslare.
Innan Monika börjat sjunga på inledande 'Methods of Survival' har jag nästan hunnit avfärda Atrox som en ren Meshuggah-ripoff. Lyckligtvis får de metalliskt hackande riffen snart sällskap av Edvardsens stämma, och när dryga sju minuter passerad är jag förvirrad.
Det är första gången jag lyssnar på detta norska band som hållit igång i 15 år, och de är synnerligen svåra att få grepp om.
Monika Edvardsen sitter inne med en spännande stämma. Flera gånger är den enligt mig helt olyssningsbar då hon med gälla, häxliknande skrik stjäl all uppmärksamhet. Andra gånger är hennes röst mjuk och vän, men oftast placerar den sig någonstans mellan dessa ytterligheter. Ständigt står den dock i förgrunden och har en tendens att skära genom märg och ben. På gott och ont. Musiken som ackompanjerar är inte heller den fri från komplikationer, snarare tvärtom.
Långa låtar som efter mången genomlyssning fortfarande inte riktigt har fastnat. Jazziga partier, som känns som kluriga skogspromenader, och långa, episka passager som avbryts av de där Meshuggah-riffen jag tidigare var inne på.
Att Monika har sällskap av ett gäng skickliga musiker som troligtvis tagit en eller annan lektion i musikteori tvivlar jag knappast på. Många gånger tycker jag tyvärr att bandet kör fast i sin egen komplexitet, och det tillsammans med de emellanåt ganska jobbiga röstmässiga inslagen, drar ned betyget. Samtidigt är det något i mitt huvud som säger att jag ska fortsätta lyssna på denna skiva för att en dag bli rikligt belönad.
'Orgasm' är onekligen en skiva som borde lyssnas på av många. Däribland fans av Meshuggah, Nightwish, Opeth, Mr.Bungle, Anathema och Maynard James Keenans samlade verk. Men kreti och pleti lär knappast förstå sig på den, då den både kräver lång inlyssningstid samt rätt sinnesstämning för att fungera riktigt bra.
Jag är kluven.
Låttips: 'Burning Bridges' och 'Pre-Sense'.
Övriga tips: Monika Edvardsens webbsajt: http://mmmonika.g2gm.com
Score: 7/10
Författare: Jesper Hasselström
www.blackmetalonline.com
Atrox
Orgasm
Code666
2003
Per me è molto difficile recensire questo lavoro degli Atrox e leggendo la recensione capirete il perchè. Di solito questo è un genere che non ascolto, di cui non possiedo molti dischi ed è per questo che l?analisi che segue è il risultato di ripetuti ascolti per tentare di darvi il giudizio più genuino possibile da quasi profano del genere.
La musica è un incontro di influenze varie prese da molti sottogeneri del metal, dal progressive, al thrash più sperimentale al gothic? I primi dieci secondi dell?opener mi hanno colpito subito e ricordo cosa mi è balenato in mente al primo ascolto, Meshuggah e?e dopo arriva il tocco che non ti aspetti, la mossa che proprio non avresti immaginato, una singer dalla voce eccellente, tecnicamente molto dotata. I suoi vocalizzi sono pregni di classe e soprattutto Monika non vive all?ombra di sue colleghe ma è riuscita a stupirmi con delle sperimentazioni del tutto personali. Magari dovrete fare l?abitudine a una female vocal dominante che, suppongo, in quanto lettori di questo pagine non rientra nei vostri canoni come d?altronde non rientrava nei miei?
Non so assolutamente paragonarvi la band a nessun?altra in circolazione, posso dirvi che dei pezzi mi hanno ricordato i succitati Meshuggah, o anche i Cynic, l?ultimo lavoro dei Dream Theater (Train of Thought) discretamente semplificato, e molti, molti altri. Un album complesso, come avrete capito intricato al quale non so quanti di voi si appassioneranno, certo è che è difficile riuscire a fermare il disco prima della fine, in quanto le composizioni seppur complicate non stancano e non soprattutto non vanno troppo lontano con il rischio di perdersi e distogliere la vostra mente dalla canzone.
Personalmente l?ho trovato un ascolto graditissimo pur non essendo io, come gia detto, un ascoltatore molto aperto a considerare altri generi che non siano i soliti death e black. Meritevole.
79/100
Atrox
Orgasm
Code666
2003
Per me è molto difficile recensire questo lavoro degli Atrox e leggendo la recensione capirete il perchè. Di solito questo è un genere che non ascolto, di cui non possiedo molti dischi ed è per questo che l?analisi che segue è il risultato di ripetuti ascolti per tentare di darvi il giudizio più genuino possibile da quasi profano del genere.
La musica è un incontro di influenze varie prese da molti sottogeneri del metal, dal progressive, al thrash più sperimentale al gothic? I primi dieci secondi dell?opener mi hanno colpito subito e ricordo cosa mi è balenato in mente al primo ascolto, Meshuggah e?e dopo arriva il tocco che non ti aspetti, la mossa che proprio non avresti immaginato, una singer dalla voce eccellente, tecnicamente molto dotata. I suoi vocalizzi sono pregni di classe e soprattutto Monika non vive all?ombra di sue colleghe ma è riuscita a stupirmi con delle sperimentazioni del tutto personali. Magari dovrete fare l?abitudine a una female vocal dominante che, suppongo, in quanto lettori di questo pagine non rientra nei vostri canoni come d?altronde non rientrava nei miei?
Non so assolutamente paragonarvi la band a nessun?altra in circolazione, posso dirvi che dei pezzi mi hanno ricordato i succitati Meshuggah, o anche i Cynic, l?ultimo lavoro dei Dream Theater (Train of Thought) discretamente semplificato, e molti, molti altri. Un album complesso, come avrete capito intricato al quale non so quanti di voi si appassioneranno, certo è che è difficile riuscire a fermare il disco prima della fine, in quanto le composizioni seppur complicate non stancano e non soprattutto non vanno troppo lontano con il rischio di perdersi e distogliere la vostra mente dalla canzone.
Personalmente l?ho trovato un ascolto graditissimo pur non essendo io, come gia detto, un ascoltatore molto aperto a considerare altri generi che non siano i soliti death e black. Meritevole.
79/100
efj
Schizo Freak
www.heavymetal.dk
Atrox - Orgasm
Er du til bands som In The Woods, Meshuggah, 3rd and the Mortal og til tider lidt Mr. Bungle og har du samtidig fantasien til at kunne syntetisere disse ovennævnte bands, ja så kan det godt være at de norske skizoide prog metallers Atrox nyeste udspil ”Orgasm” måske vil falde i din smag. I hvert fald er den faldet i god jord hos undertegnede. De fem musikere fremstår homogene og autoritære på hvert sit felt. Sangerinden har en meget smuk og syret stemme. Distortion guitarspillet er meget Meshuggah præget, hvorimod den akustiske del er meget In The Woods eller 3rd and the Mortal alike. Trommerne er meget jazzede og bass ligeså. Musikken er generelt særpræget, hvilket kommer flot til udtryk i de enkelte numre. Dog virker de distortion mæssige elementer en del monotone. På trods af det så bliver musikken alligevel aldrig kedelig, eftersom at skiven indeholder så mange unikke samt særpræget ting at Atrox' unike spillestil ligefrem kompenserer for monotonien. Især skæringer som ”Heartquake” som med sine syrede Mr. Bungle indslag og folkagtige omkvæd, ”Burning Bridges” med sine polka stykker, samt de mere aggressive skæringer som ”Tentacles”, "Second Hand Traumas” og ”Pre-sense” er med til at hæve Atrox til disse fænomenale højder. Den psykedeliske atmosfære på ”Orgasm” som de spaceagtige keyboards leverer er ligeså med til at få orgasmen til at rulle. Alt i alt et fedt album som med sin kompleksitet og fornyelse nok skal få folk op på stikkerne og antennerne ude hos både potentielle samt aktuelle lyttere af denne respektive psykedeliske genre.
90/100
Atrox - Orgasm
Er du til bands som In The Woods, Meshuggah, 3rd and the Mortal og til tider lidt Mr. Bungle og har du samtidig fantasien til at kunne syntetisere disse ovennævnte bands, ja så kan det godt være at de norske skizoide prog metallers Atrox nyeste udspil ”Orgasm” måske vil falde i din smag. I hvert fald er den faldet i god jord hos undertegnede. De fem musikere fremstår homogene og autoritære på hvert sit felt. Sangerinden har en meget smuk og syret stemme. Distortion guitarspillet er meget Meshuggah præget, hvorimod den akustiske del er meget In The Woods eller 3rd and the Mortal alike. Trommerne er meget jazzede og bass ligeså. Musikken er generelt særpræget, hvilket kommer flot til udtryk i de enkelte numre. Dog virker de distortion mæssige elementer en del monotone. På trods af det så bliver musikken alligevel aldrig kedelig, eftersom at skiven indeholder så mange unikke samt særpræget ting at Atrox' unike spillestil ligefrem kompenserer for monotonien. Især skæringer som ”Heartquake” som med sine syrede Mr. Bungle indslag og folkagtige omkvæd, ”Burning Bridges” med sine polka stykker, samt de mere aggressive skæringer som ”Tentacles”, "Second Hand Traumas” og ”Pre-sense” er med til at hæve Atrox til disse fænomenale højder. Den psykedeliske atmosfære på ”Orgasm” som de spaceagtige keyboards leverer er ligeså med til at få orgasmen til at rulle. Alt i alt et fedt album som med sin kompleksitet og fornyelse nok skal få folk op på stikkerne og antennerne ude hos både potentielle samt aktuelle lyttere af denne respektive psykedeliske genre.
90/100
Metalworks Ireland
Atrox
?Orgasm?
code666
Yet again, code666 proves its worth as a label by showing the conviction to release an album from a band hardly on the edge of the month?s flavour. ?Orgasm? is the fourth full-length from Norway?s Atrox, who I only previously encountered through their ?Silence the Echoes? 7? back in 1997. Memory can be treacherous to the possessor - a fact proven here, as I have no recollection of the music contained on ?Silence the Echoes?, and a currently broken stylus prevents me from unlocking the mystery. Nevertheless, that?s of little or no relevance to ?Orgasm?. From a younger band, I?d label this as experimental, but there is a distinct feeling here that Atrox know exactly what they?re at, this album being the fruit of past experimentation? I?m wishing now that I?d kept a closer ear on their development over the years to have better comprehension of just where this has come from. It?s like one of those odd vivid dreams where a mishmash of the unconnected become interlaced in one event that, at the time, offers no argument with logic, but leaves your mind spinning in panic, trying without success to decipher the endless possible meanings of it all once you?ve exited the experience. Avant-garde is a term I tend to avoid, as it?s far too often tossed about in our scene to cloak lack of meaning and focus, but Atrox deservingly embrace this term, as their countrymates in The Third and the Mortal, Madder Mortem, Ved Buens Ende and In the Woods? have done in times past. It must be something in the water of those northern fjords, I guess! While each instrument is handled with the utmost excellence, creating a kaleidoscopic backdrop of contrasting emotions, special mention must go to the theatrically playful performance of Monika Edvardsen behind the mic, where Near, Middle and Far Eastern tones unite in a show of passion that almost single-handedly earn the album its title. Just don?t be tempted to believe that Atrox is yet another lame-fisted female-fronted Metal act, as it is nothing of the sort, while ?Orgasm? is a bizarrely fantastic piece of art that really needs to be experienced on repeat to appreciate the scale of genius behind it. www.code666.net
8.5/10 Máirtín Mac Cormaic
Atrox
?Orgasm?
code666
Yet again, code666 proves its worth as a label by showing the conviction to release an album from a band hardly on the edge of the month?s flavour. ?Orgasm? is the fourth full-length from Norway?s Atrox, who I only previously encountered through their ?Silence the Echoes? 7? back in 1997. Memory can be treacherous to the possessor - a fact proven here, as I have no recollection of the music contained on ?Silence the Echoes?, and a currently broken stylus prevents me from unlocking the mystery. Nevertheless, that?s of little or no relevance to ?Orgasm?. From a younger band, I?d label this as experimental, but there is a distinct feeling here that Atrox know exactly what they?re at, this album being the fruit of past experimentation? I?m wishing now that I?d kept a closer ear on their development over the years to have better comprehension of just where this has come from. It?s like one of those odd vivid dreams where a mishmash of the unconnected become interlaced in one event that, at the time, offers no argument with logic, but leaves your mind spinning in panic, trying without success to decipher the endless possible meanings of it all once you?ve exited the experience. Avant-garde is a term I tend to avoid, as it?s far too often tossed about in our scene to cloak lack of meaning and focus, but Atrox deservingly embrace this term, as their countrymates in The Third and the Mortal, Madder Mortem, Ved Buens Ende and In the Woods? have done in times past. It must be something in the water of those northern fjords, I guess! While each instrument is handled with the utmost excellence, creating a kaleidoscopic backdrop of contrasting emotions, special mention must go to the theatrically playful performance of Monika Edvardsen behind the mic, where Near, Middle and Far Eastern tones unite in a show of passion that almost single-handedly earn the album its title. Just don?t be tempted to believe that Atrox is yet another lame-fisted female-fronted Metal act, as it is nothing of the sort, while ?Orgasm? is a bizarrely fantastic piece of art that really needs to be experienced on repeat to appreciate the scale of genius behind it. www.code666.net
8.5/10 Máirtín Mac Cormaic
efj
Schizo Freak
ATROX
Orgasm
(Code 666)
Das jüngste Album der Band ATROX aus Norwegen ist die definitiv abgefahrenste und aberwitzigste Platte seit Scatterbrain´s Meisterwerk Scamboogery in den frühen 90ern: die Musik lässt sich als eigenwillig-wirrer, dennoch extrem eingängiger Metal bezeichnen, wobei allerdings nicht eine einzige Minute vergeht, ohne dass sich der Hörer fragt, auf was um alles in der Welt er sich da eingelassen hat. Ein kurzer Blick auf das Backcover des Digipacks dürfte etwaige Überlegungen, dass es sich bei Atrox um halbwegs ernste Musiker handeln könnte, jedoch in alle Winde zerstreuen. Diese formidable Gruppe von großen Spielkindern, die sich in Cartoon-Form wahlweise als Käse naschende Ratrox, als der alten Jackson-Family nicht unähnliche Afrox, als pausbackige Fatrox oder um vormoderne Kopfbedeckung nicht verlegene Hatrox präsentiert, hat sicher erheblich weniger Tassen im Schrank als eigentlich nötig wären, um überhaupt davon ausgehen zu können, mehr als eine Handvoll Alben zu verkaufen.
Das Fundament in Atrox´ Musik ist sicherlich harter, von geradlinigen Thrash- und Doom-Riffs getragener Metal. Welche eigentümliche Saat auf diesem dunklen Boden aufgeht, vermag ich jedoch nicht in Worten zu beschreiben, selbst wenn ich bis zum Sankt Nimmerleins-Tag nach adäquaten Formulierungen suchen würde. Die musikalische Inszenierung findet grundsätzlich im Spannungsraum zwischen extrovertiertem Wahnsinn und melancholischen Momenten des Säuselns und Dämmerns statt; Versatzstücke jeglicher härterer Stilrichtungen winken hier und da wie verrückt mit Zaunpfählen, die jedem, der eine Kategorisierung wagen sollte, mit voller Wucht über den Schädel gezogen werden. Die Vereinung von Gegensätzen spielt weniger eine Rolle als die unbändige Freude am Widersprüchlichen beweist der Hörer Offenheit und Durchhaltevermögen, so kann er manches zur eigenen Freude entdecken: ein Basslauf, der mit Slapstick-Melodie die Aura des Unheimlichen im metallischen Korsett aushöhlt, während Monika Edvardsen nahezu quietschend die eine musikalische Karikatur schon wieder konterkarikiert darf als ein Beispiel unter vielen dienen. Das mag sich verrückt anhören und das ist es auch. Während sich andere Bands aus dem anscheinend nach wie vor quicklebendigen Trondheim gemütlich aus dem Fenster lehnen und der (meist stinklangweiligen) (inter)nationalen Konkurrenz ´ne lange Nase machen, prügeln sich die fünf Atrox-Querulanten anscheinend ständig darum, wer sich von ihnen am weitesten aus dem erwähnten Fenster lehnen darf, freier Fall als kalkuliertes Risiko selbstverständlich inbegriffen. In eben diesem freien Fall wird der Hörer durchs Labyrinth der abstrusen Ideen und der unvergleichlich zelebrierten musikalischen Schieflagen befördert. Mit Chaos hat das Ganze allerdings wenig zu tun, denn so seltsam es auch klingen mag: Atrox gelingt es durchaus, so etwas wie einen roten Faden zu spinnen, den sie geschickt durch neun Lieder mit allerhand Schabernack verweben und sich für gelungene Späße nie zu schade sind. Mit ihrem facettenreichen Gesang hat Monika Edvardsen endgültig zu ihrer Schwester Ann-Mari (ehemals bei The Third And The Mortal) aufgeschlossen, womit sich Fragen zur Klasse erübrigen sollten. This Vigil ist nicht nur ihre souveräne Krönung eines Albums voller Höhepunkte, die mit den flachgewichsten Orgasmen der durchsexualisierten Fit-for-Fun-Gesellschaft nicht zu vergleichen sind: nahezu nebenbei werden hier die Größen diverser Genres locker an die Wand gesungen und gespielt. Doch auch die vier Herren haben hörbar an sich gearbeitet und wirken wenn sie nur wollen wesentlich homogener als noch auf dem Vorgänger-Album Terrestrials. Allein es stellt sich die Frage, welche Hörer sie heute noch mit dieser (aus musikhistorischer Perspektive) durch und durch konsequenten Forsetzung des Abenteuers Art Rock (Artrox?) erreichen können?
Die Gestaltung des Cover-Artworks und des Booklets wurde durch Sängerin Monika Edvardsen dieses Mal wirklich kongenial umgesetzt. Nachdem bereits das Booklet zu Terrestrials durch ebenso makaber-düstere wie humorvolle Phantasien bestach und an farbenfrohe Visionen auf Vinylplatten des Siebziger-Progrocks erinnerte, ist die komische Annäherung an Bekanntes in die Perfektion des eigenen Stils übergegangen. So wird der durch die musikalische Ausnahmeleistung getätigte Schulterschluss mit Jahrzehnte alten Rock- und Metal-Meilensteinen auch optisch vollzogen: Hieronymus Bosch dürften wohl vor Freude die Augäpfel rotieren, wenn er sich den kleinen Kunstwerken, die übrigens genügend Diskussionsmaterial für ein zehnbändiges psychoanalytisches Lexikon zu Eros und Thanatos in der Kunst bereit stellen, nähern könnte... wer darauf hin vermutet, dass auch der Inhalt der Texte weder oberflächlich noch allzu ermutigend ist, der trifft ins Bitterschwarze. Würde nicht auf allen künstlerischen Ebenen immer wieder diese ureigene Ironie durchschimmern, so ließe sich Orgasm als erschreckend phantasievoller Alptraum beschreiben, doch liegen die Wahrheiten deutlich tiefer...
Orgasm
(Code 666)
Das jüngste Album der Band ATROX aus Norwegen ist die definitiv abgefahrenste und aberwitzigste Platte seit Scatterbrain´s Meisterwerk Scamboogery in den frühen 90ern: die Musik lässt sich als eigenwillig-wirrer, dennoch extrem eingängiger Metal bezeichnen, wobei allerdings nicht eine einzige Minute vergeht, ohne dass sich der Hörer fragt, auf was um alles in der Welt er sich da eingelassen hat. Ein kurzer Blick auf das Backcover des Digipacks dürfte etwaige Überlegungen, dass es sich bei Atrox um halbwegs ernste Musiker handeln könnte, jedoch in alle Winde zerstreuen. Diese formidable Gruppe von großen Spielkindern, die sich in Cartoon-Form wahlweise als Käse naschende Ratrox, als der alten Jackson-Family nicht unähnliche Afrox, als pausbackige Fatrox oder um vormoderne Kopfbedeckung nicht verlegene Hatrox präsentiert, hat sicher erheblich weniger Tassen im Schrank als eigentlich nötig wären, um überhaupt davon ausgehen zu können, mehr als eine Handvoll Alben zu verkaufen.
Das Fundament in Atrox´ Musik ist sicherlich harter, von geradlinigen Thrash- und Doom-Riffs getragener Metal. Welche eigentümliche Saat auf diesem dunklen Boden aufgeht, vermag ich jedoch nicht in Worten zu beschreiben, selbst wenn ich bis zum Sankt Nimmerleins-Tag nach adäquaten Formulierungen suchen würde. Die musikalische Inszenierung findet grundsätzlich im Spannungsraum zwischen extrovertiertem Wahnsinn und melancholischen Momenten des Säuselns und Dämmerns statt; Versatzstücke jeglicher härterer Stilrichtungen winken hier und da wie verrückt mit Zaunpfählen, die jedem, der eine Kategorisierung wagen sollte, mit voller Wucht über den Schädel gezogen werden. Die Vereinung von Gegensätzen spielt weniger eine Rolle als die unbändige Freude am Widersprüchlichen beweist der Hörer Offenheit und Durchhaltevermögen, so kann er manches zur eigenen Freude entdecken: ein Basslauf, der mit Slapstick-Melodie die Aura des Unheimlichen im metallischen Korsett aushöhlt, während Monika Edvardsen nahezu quietschend die eine musikalische Karikatur schon wieder konterkarikiert darf als ein Beispiel unter vielen dienen. Das mag sich verrückt anhören und das ist es auch. Während sich andere Bands aus dem anscheinend nach wie vor quicklebendigen Trondheim gemütlich aus dem Fenster lehnen und der (meist stinklangweiligen) (inter)nationalen Konkurrenz ´ne lange Nase machen, prügeln sich die fünf Atrox-Querulanten anscheinend ständig darum, wer sich von ihnen am weitesten aus dem erwähnten Fenster lehnen darf, freier Fall als kalkuliertes Risiko selbstverständlich inbegriffen. In eben diesem freien Fall wird der Hörer durchs Labyrinth der abstrusen Ideen und der unvergleichlich zelebrierten musikalischen Schieflagen befördert. Mit Chaos hat das Ganze allerdings wenig zu tun, denn so seltsam es auch klingen mag: Atrox gelingt es durchaus, so etwas wie einen roten Faden zu spinnen, den sie geschickt durch neun Lieder mit allerhand Schabernack verweben und sich für gelungene Späße nie zu schade sind. Mit ihrem facettenreichen Gesang hat Monika Edvardsen endgültig zu ihrer Schwester Ann-Mari (ehemals bei The Third And The Mortal) aufgeschlossen, womit sich Fragen zur Klasse erübrigen sollten. This Vigil ist nicht nur ihre souveräne Krönung eines Albums voller Höhepunkte, die mit den flachgewichsten Orgasmen der durchsexualisierten Fit-for-Fun-Gesellschaft nicht zu vergleichen sind: nahezu nebenbei werden hier die Größen diverser Genres locker an die Wand gesungen und gespielt. Doch auch die vier Herren haben hörbar an sich gearbeitet und wirken wenn sie nur wollen wesentlich homogener als noch auf dem Vorgänger-Album Terrestrials. Allein es stellt sich die Frage, welche Hörer sie heute noch mit dieser (aus musikhistorischer Perspektive) durch und durch konsequenten Forsetzung des Abenteuers Art Rock (Artrox?) erreichen können?
Die Gestaltung des Cover-Artworks und des Booklets wurde durch Sängerin Monika Edvardsen dieses Mal wirklich kongenial umgesetzt. Nachdem bereits das Booklet zu Terrestrials durch ebenso makaber-düstere wie humorvolle Phantasien bestach und an farbenfrohe Visionen auf Vinylplatten des Siebziger-Progrocks erinnerte, ist die komische Annäherung an Bekanntes in die Perfektion des eigenen Stils übergegangen. So wird der durch die musikalische Ausnahmeleistung getätigte Schulterschluss mit Jahrzehnte alten Rock- und Metal-Meilensteinen auch optisch vollzogen: Hieronymus Bosch dürften wohl vor Freude die Augäpfel rotieren, wenn er sich den kleinen Kunstwerken, die übrigens genügend Diskussionsmaterial für ein zehnbändiges psychoanalytisches Lexikon zu Eros und Thanatos in der Kunst bereit stellen, nähern könnte... wer darauf hin vermutet, dass auch der Inhalt der Texte weder oberflächlich noch allzu ermutigend ist, der trifft ins Bitterschwarze. Würde nicht auf allen künstlerischen Ebenen immer wieder diese ureigene Ironie durchschimmern, so ließe sich Orgasm als erschreckend phantasievoller Alptraum beschreiben, doch liegen die Wahrheiten deutlich tiefer...
efj
Schizo Freak
www.underground-empire.com
ATROX - Orgasm
CODE 666/SPV
»Orgasm« hätte auch "Eargasm" genannt werden dürfen. Die abgefahrene Mischung, die uns dieser norwegische Fünfer hier offeriert, hat es nämlich absolut in sich. Beginnen möchte ich bei Frontdame Monika, die, ähnlich wie ihre bei THE THIRD & THE MORTAL singende Schwester, wohl zu den außergewöhnlichsten Stimmen in diesem Business zu zählen ist. Ein derart anschmiegsames Organ ist mir schon lange nicht mehr untergekommen und sollte in Rockmusik-Kreisen ebenso honoriert werden, wie von Fans der Sangesgöttin TORI AMOS.
Allerdings bedarf es bei ATROX einer solchen äNachtigall", denn die Songs verlangen geradezu nach einfühlsamen Gesängen, um die musikgewordenen Emotionen zu transportieren. Gleichzeitig wirken die Kompositionen fast schon hypnotisch auf den Zuhörer. Die Instrumentalabteilung beherrscht ihr Handwerk vorzüglich, von ProgRock über Gothic Metal bis hin zum ruhigen Jazz scheinen die Herrschaften so ziemlich alles spielen zu können. Ihre handwerklichen Fähigkeiten beweisen sie aber auch beim Songwriting, denn trotz der genannten Musikstile, aus denen hier immer wieder zitiert wird, verlieren ATROX nie den Überblick. Ähnlich komplex wie die Musik selbst, wirken auch die Arrangements, weshalb sich »Orgasm« im Endeffekt trotz aller Abgefahrenheit zu einem Hörgenuß der Sonderklasse entwickelt.
15/20 - SUPER
ATROX - Orgasm
CODE 666/SPV
»Orgasm« hätte auch "Eargasm" genannt werden dürfen. Die abgefahrene Mischung, die uns dieser norwegische Fünfer hier offeriert, hat es nämlich absolut in sich. Beginnen möchte ich bei Frontdame Monika, die, ähnlich wie ihre bei THE THIRD & THE MORTAL singende Schwester, wohl zu den außergewöhnlichsten Stimmen in diesem Business zu zählen ist. Ein derart anschmiegsames Organ ist mir schon lange nicht mehr untergekommen und sollte in Rockmusik-Kreisen ebenso honoriert werden, wie von Fans der Sangesgöttin TORI AMOS.
Allerdings bedarf es bei ATROX einer solchen äNachtigall", denn die Songs verlangen geradezu nach einfühlsamen Gesängen, um die musikgewordenen Emotionen zu transportieren. Gleichzeitig wirken die Kompositionen fast schon hypnotisch auf den Zuhörer. Die Instrumentalabteilung beherrscht ihr Handwerk vorzüglich, von ProgRock über Gothic Metal bis hin zum ruhigen Jazz scheinen die Herrschaften so ziemlich alles spielen zu können. Ihre handwerklichen Fähigkeiten beweisen sie aber auch beim Songwriting, denn trotz der genannten Musikstile, aus denen hier immer wieder zitiert wird, verlieren ATROX nie den Überblick. Ähnlich komplex wie die Musik selbst, wirken auch die Arrangements, weshalb sich »Orgasm« im Endeffekt trotz aller Abgefahrenheit zu einem Hörgenuß der Sonderklasse entwickelt.
15/20 - SUPER
