efj
Schizo Freak
http://www.snotpope.com/mag/[font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif]Atrox Orgasm[/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif]
[/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=-1]Code666 (2003)[/size][/font] [font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=+1]
[/size][/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif] [/font] [font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=-2]Anmeldt av: [/size][/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=-2]Welhaven[/size][/font]
Atrox har alltid vært et band som har utfordret lytteren. Deres blanding av teknisk metal, fusion, psykedelia osv har ikke gjort at de har vært enkel å sett i bås. En blanding av Messugah, Mr. Bungle og Arcturus kanskje? Ikke et typisk oppvaskband hvis du skjønner. Jeg falt for Atrox etter Contentum, men jeg synes de skuffet med 2002s Terrestrials som låt noe uferdig i mine ører. Derfor var spenningen stor da jeg satte CD-en i spilleren. Det er ingen tvil om at bandet har blitt hardere og inspirasjonene fra band som Messugah skinner igjennom, dette er teknisk metal på et høyt plan. Monikas vokal har vært gjenstand for mange diskusjoner og har vært av typen elsk/hat, på Orgasm lever hun sin beste prestasjon i mine ører. Pete Beck bidrar med den første mannevokalen siden debuten, og det funker som fjell. Det å holde en fast line-up har ikke vært enkelt for bandet, og etter denne skiven ble spilt inn har både Pete Beck og Monika sluttet. Atrox har reist seg før og jeg er ikke i tvil om at de gjør det igjen. Summa summarum er dette deres beste plate så langt. Den er enkel å komme inn i og vanskelig å gå lei av, en uknuselig kombinasjon, så det er bare å kjøpe.
[/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=-1]Code666 (2003)[/size][/font] [font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=+1]
[/size][/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif] [/font] [font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=-2]Anmeldt av: [/size][/font][font=Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif][size=-2]Welhaven[/size][/font]
Atrox har alltid vært et band som har utfordret lytteren. Deres blanding av teknisk metal, fusion, psykedelia osv har ikke gjort at de har vært enkel å sett i bås. En blanding av Messugah, Mr. Bungle og Arcturus kanskje? Ikke et typisk oppvaskband hvis du skjønner. Jeg falt for Atrox etter Contentum, men jeg synes de skuffet med 2002s Terrestrials som låt noe uferdig i mine ører. Derfor var spenningen stor da jeg satte CD-en i spilleren. Det er ingen tvil om at bandet har blitt hardere og inspirasjonene fra band som Messugah skinner igjennom, dette er teknisk metal på et høyt plan. Monikas vokal har vært gjenstand for mange diskusjoner og har vært av typen elsk/hat, på Orgasm lever hun sin beste prestasjon i mine ører. Pete Beck bidrar med den første mannevokalen siden debuten, og det funker som fjell. Det å holde en fast line-up har ikke vært enkelt for bandet, og etter denne skiven ble spilt inn har både Pete Beck og Monika sluttet. Atrox har reist seg før og jeg er ikke i tvil om at de gjør det igjen. Summa summarum er dette deres beste plate så langt. Den er enkel å komme inn i og vanskelig å gå lei av, en uknuselig kombinasjon, så det er bare å kjøpe.
